Nå blir det støtte til forskning på
|
Årsak til sykdom, Aseema stiller spørsmål
Det forskes etter hvert en del på ME og det er utrolig bra. Det som kanskje er litt underlig er at mange går til angrep på de som forsøker å finne ut hva ME er og hvordan man kan bli frisk av ME. Men kanskje de angrepene ville ha vært redusert hvis det hadde blitt mer fokus på at alle sykdommer eller ubalanser i kroppen blir påvirket av nervesystemet og da spesielt det sympatiske nervesystemet. Alle sykdommer handler om en svikt i immunforsvaret (inklusiv lymfe), nervesystemet, hormonsystemet og fordøyelses systemet. En ubalanse i et system medfører ubalanser i andre systemer i kroppen. Svikter nyrene, så påvirker dette over tid nesten alle system i kroppen. Og alle kroppens organer og systemer påvirkes på en eller annen måte når det sympatiske nervesystemet (fight or flight) aktiveres og SAMTIDIG så vil det sympatiske nervesystemet aktiveres når disse systemene er ut av balanse. Så hva er høna og hva er egget? Når immunforsvaret og lymfesystemet ikke klarer å kvitte seg med fremmedlegemer, syre (som f.eks. melkesyre) og andre giftstoffer brytes vev, muskler og ligamenter ned. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert og adrenalin og andre stresshormoner påvirker nervesystemets evne til å kommunisere med musklene og musklenes evne til å kommunisere med hjernen, så vil det påvirke evnen til å styre musklene. Forskjellen på ME og andre sykdommer er ofte at alle disse systemene svikter. Og det er vanskelig å finne ut hva som er opprinnelige årsaken til at de svikter. På den andre siden kan man spørre seg selv om man vet årsaken til kreft. Forskjellen er bare at kreft har en fysisk målbar effekt, og forskjellen er også at man kan operere bort kreften eller stoppe den med cellegift, i hvert fall i stor grad. Men det betyr ikke at årsaken til kreft er noe tydeligere eller mer beviselig av den grunn. Når jeg tidligere hadde diagnosen epilepsi, så var det en like diffus sykdom som ME. De har funnet noen endringer på EEG hos noen med epilepsi, men hos de fleste så kan man ikke påvise hva som er årsaken til epilepsi. Og nervesystemet påvirker epilepsi like mye som ved noen annen sykdom om ikke mer. Det betyr ikke at psykiatrien er svaret, det betyr bare at ved å påvirke nervesystemet i riktig retning så vil man kunne anta at noe skjer med epilepsien også. Epileptikerne trenger ikke bli sure og fornærmet fordi de nå får beskjed om at de faktisk kan påvirke nervesystemet og dermed sannsynligvis kunne påvirke omfanget av epileptiske anfall. The brain triggers muscle fatigue during heavy exercise, a new study claims. http://www.thisislondon.co.uk/standard/article-24018368-muscle-fatigue-from-exercise-is-in-the-mind-study-reveals.do og ... http://ep.physoc.org/content/early/2011/02/11/expphysiol.2010.056226 Vi kan gjøre mye med å påvirke hjernen. Det har lenge vært kjent at tankene påvirker hva vi føler. Og det har også vært kjent lenge at underbevisstheten ikke vet forskjellen på det som vi tenker og tror er farlig og det som virkelig er farlig. Det er derfor en med fobi for blåbær aktiverer det sympatiske nervesystemet bare ved å tenke på en blåbær. Effekten er nesten den samme som om blåbæra var der rett foran han (jeg bruker blåbær som eksempel i tro om at ingen har fobi for blåbær). Så hva ville ha skjedd hvis vi sluttet å aktivere det sympatiske nervesystemet. Ville vi da raskere bli friske? Ville immunforsvaret da komme tilbake i balanse og begynne å bekjempe kreften eller hva det nå er som er ute av balanse? Ville musklene ha begynt å få de riktige meldingene og sakte men sikkert begynt å "reparere" seg selv igjen? Er ikke det et interessant spørsmål som vi alle bør stille oss selv? |